søndag 5. juni 2011

......urettferdig

Når noen du kjenner er blitt syk, så er det ikke alltid like lett å se rettferdigheten i det. Det er utrolig urettferdig. Noen ganger kan du lure på om det hadde vært bedre om du også ble syk. Så er de hvertfall ikke alene og har en å dele sorgen med. For det er ikke lett å se personen visne hen, mens du sitter der på sidelinjen uberørt og maktesløs.
Personen har det virkelig vondt og det er INGENTING du kan gjøre.
Hvorfor/hvordan kan jeg fortsette med mitt liv som normalt når han ligger og falmer sakte bort. Det er rett og slett jævlig urettferdig.  Han må dopes for å leve "normalt", kroppen svikter totalt. Han er maktesløs.
Jeg har ikke gjort meg fortjent til min helse engang. Det gir ingen mening. Jeg har ikke gjort noe godt i livet, jeg har ikke noe å veie opp for alle de tingene han har gjort. Hvorfor må det være så urettferdig?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar