fredag 17. juni 2011

Et liv -uendelig verdi.

- Alle mennesker er mer verdt enn sine dårlige gjerninger. Verdien er en fødselsgave og en indre styrke til å reise seg. Ofte gir vi de som er ribbet for all verdighet, en identitet og merkelapp etter hva de har gjort. Med hvilken rett fratar vi mennesker dets verdighet?


Noen ganger tenker jeg på verdien til mennesker og min egen verdi. På at vi alle er like mye verdt.
Noen ganger tenker jeg da på hvor urettferdig det er at noen har det vanskeligere enn andre, hvorfor må noen oppleve så masse vondt? Hvorfor blir noen syke? Hvorfor bli noen født i fattigdom? Hvorfor blir vi født til et ulikt liv når vi alle er like mye verdt?

Noen ganger skjønner jeg ikke hva Gud tenker. Hva er egentlig rettferdighet? Hvorfor er alt så blodig urettferdig?
Noen ganger blir jeg bare så sint på verden. Vi vil alle ha det godt og leve i harmoni, så hvorfor kan vi ikke i helvettes land gjøre det? Hvorfor er mennesker så onde mot hverandre? Hvorfor er ikke verden slik den er ment?

Første gang jeg hørte "verden er ikke rettferdig", fikk jeg sjokk. Jeg hadde hørt det mange ganger før, men hadde alltid trodd at det var " verden er rettferdig". Noe som passet meg bra, jeg visste at uansett hva som skjedde med meg så var det hvertfall rettferdig. Alle fikk som fortjent. Ingenting mer å tenke på.
Det var ett slag i tryne, alle mine tidligere byggesteiner ble slått i bakken. Verden var plutselig ikke den samme lengre. Alt var anderledes, jeg satt igjen med en million spørsmål. Rosebladene ble til torner. VERDEN ER IKKE RETTFERDIG! Hva er rettferdig med det da?

Kanskje vi må gjøre vårt eget liv slik vi fortjener det og hjelpe andre som trenger det.
Vi må kanskje lære oss å leve med urettferdighetene og innse hvor heldig vi har vært, ikke spørre spørsmål om noe vi ikke kan få svar på. Gjøre det som står i din makt for at verden skal bli kanskje litt mer rettferdig for noen!?


As I turned up the collar on,
My favorite winter coat,
This wind is blowin' my mind,
I see the kids in the street,
With not enough to eat,
Who am I to be blind,
Pretending not to see their needs.

A summer's disregard,
A broken bottle top,
And a one man's soul,
They follow each other,
On the wind ya' know,
'Cause they got nowhere to go,
That's why I want you to know.
I'm starting with the man in the mirror.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar