Aust-vågøy

Av Inger Hagerup Mars 1941. De brente våre gårder. De drepte våre menn. La vare hjerter hamre det om og om igjen. La våre hjerter hugge med harde, vonde slag: De brente våre gårder. De gjorde det i dag. De brente våre gårder. De drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen. Står tusen andre samlet i stein og naken tross Å, døde kamerater, de kuer aldri oss.

Dette diktet er så sterkt og fint. Jeg blir skikkelig engasjert når jeg leser det, jeg kjenner at jeg blir sint og stolt på samme tid. Jeg tror at når hun skrev dette så raste sinnet hennes og at hun knakk mer en en blyant når ordene rant ut. Det får meg rett og slett til å bli patriotisk. Love it.