ROOSter

Det er så trist at jeg hater meg selv og er så stygg mot meg selv, for egentlig så fortjener jeg ikke det. Jeg gjør mitt beste hver dag og prøver å gjøre alt rett. Jeg er meg, sånn er det bare-det må jeg godta. Jeg er meg, selv om jeg har dårlige sider som jeg hater over alt på jord. Jeg kan ikke være noen andre for det kommer jeg aldri til å få til, jeg kommer bare til å slite meg ut på veien.
Jeg må få lov å være meg selv, jeg må få lov å være meg med mine følelser og min personlighet.
Jeg må være meg selv, selv når ikke andre liker meg.
Jeg klarer ikke snakke med alle, jeg er redd folk, jeg gruer meg til 99% av alle ting jeg skal gjøre, jeg er redd firkantede rom, jeg er redd for å sitte nært andre, men jeg er fremdeles meg. Jeg er meg og det må bare være godt nok, jeg må stole på at det er godt nok når jeg ikke kan være på en annen måte. Og den personen jeg er, er faktisk en bra person.

Oktober 2012

Et år siden jeg skrev dette;

Verden er blitt litt bedre. I fjor hadde jeg det helt jævlig, jeg prøver ennå å prosessere hva som egentlig skjedde. Annet enn at jeg grein ofte når jeg kom hjem fra jobb, i bilen på vei hjem, i sengen når jeg skulle legge meg, rett etter jeg hadde vært med noen, i sofaen mens ingen så, jeg klarte å holde meg blant folk(som oftest) men alene var det overveldende.. Jeg ville bare dø, jeg ville ikke leve, jeg ville ikke ha en fremtid. Jeg ville aldri mer bli forlatt av mine nærmeste, jeg trodde ikke jeg kunne klare det igjen. Men jeg vet nå at livet går videre på en brutal måte, hver dag blir litt etter litt bedre. Det skal sies at jeg savner han fremdeles og gruer meg til jul igjen.. Det er kjærligheten fra noen som virkelig elsket deg som er så tungt å miste. En som lyste når du kom, en som viste sine følelser, en som kalte deg for ting ingen andre sa og som virkelig brydde seg om deg når alle andre hadde dårlig tid. Eg savner sofaen din farfar, jeg savner lukten din, jeg savner kinnene og hendene dine og ikke minst latteren din og når du stor snakket om oss til andre som om ingenting annet betydde noe for deg. Ikke mange mennesker kan gi en sånn kjærlighet til andre mennesker, hvilket gjør det enda vanskeligere å skilles fra deg. Håper at du har det bra i himmelen med farmor og at vi sees igjen om ikke så lenge. Vær så snill å vent på meg.

Fjas fra en sart sjel

Andletboka, helvetes andletboka! 

Kan jeg bli saksøkt nå?!? Seriøst?

Tror jeg for sikkerhets skyld skriver det litt annerledes. 

Jeg er så forbanna lei av å være avhengig av en internettside, hadde noen fortalt farfar dette når han var ung så hadde han ikke trodd det for alt i verden. 

Problemet mitt er jo at jeg tror jeg er sosial når jeg er på 8-), jeg er jo tilgjengelig for alle.  Jeg sjekker hele dagen lang, for å se hva andre gjør, hva de skriver, hva de tenker osv. alt i håp om at det er noe som kan være til nytte for meg å vite. Jeg er redd for at noe viktig skal komme meg hus forbi og for at jeg skal være utilgjengelig for andre. Det gjør jo ikke akkurat skuffelsen mindre når jeg sjekker for 7. gang og fremdeles har jeg ingen notifications eller meldinger. Når jeg scroller nedover for å finne informasjon som kan være av nytteverdi, blir livet bare verre og verre. Venner som skifter status fra "singel" til "i et forhold"(er det en ny trend jeg ikke har fått med meg?), venner som elsker kjæresten, venner som har verdens fineste familie, venner som har verdens fineste magemuskler, venner som er på hvert eneste fjell i mils omkrets(HVER DAG???), venner som konstant blir tagget i bilder fra hele verden (samtidig som de går på skole"?"). 

Det er ikke store nytteverdien å finne. Alle disse gladnyhetene til vennene mine blir litt for mye, de gjør meg litt handlingslammet. Jeg har ikke lyst å gjøre noe lengre, alt er liksom gjort. Og alt er gjort så sinnsykt bra. Det er en blanding mellom sjalusi, sinne og sorg som dukker opp hos meg. 

Sjalusi for alt det bra de får til og alt de har, sinne for alt som jeg ikke får til og sorg for alt jeg ikke har. 

Jo mer jeg leser, jo mer føles det ut som om jeg mister meg selv. Jeg mister mine verdier, mine mål, mine drømmer, mine ønsker og mine gleder. Jeg blir slukt inn i en ball, hvor jeg begynner å tvile på mine egne tanker. Hva er mine tanker og hva er deres tanker? 

Er det verdt det? Er det verdt å få med seg 2/100 nyheter som er av nytteverdi for meg, når resten er gift for en sart sjel? 

Svaret er: yes! Neida, svaret er nei for meg! 

Ler meg ihjel

Her er noen utdrag fra Dassboka.

Hvis du er usikker på om du er en kreativ person eller ikke, så kjøp et medlemskap på et treningssenter, og se hvor mange unnskyldninger du klarer å komme opp med for å ikke benytte deg av det!

Du vet du har fått for mye..

...når du våkner av at politiet er i ferd med å kritte opp rundt deg. 

Det sies at hunden er menneskets beste venn. Men selv ikke mine verste fiender stirrer meg direkte inn i øynene mens de driter på teppet mitt. 

Det var da problemene begynte...

Min kone og jeg var på restaurant. Av en eller annen grunn tok servitøren bestillingen min først:

-Jeg vil gjerne ha en T-bonestek middels stekt.

 Kelneren spurte:
-Men hva med kugalskapen?

-Nei, hun kan bestille selv!

Også var det..

...den ene tørrfisken som sa til den andre: 

-Long time no sea!

...den syke grisen som dro til England for å bli pig.

..jordbærbonden som var helt på jordet.. han skjønte ikke bæret.

.. mannen som var så hjulbeint og dama som var så kalvbeint, at de så ut som en hjulvisp når de danset sammen.

..høna som var ute på gårdstunet i stormen og la det samme egget tre ganger.

..han som var så kort i beina at han fikk sand i skoene hver gang han feis. 

Direktøren skulle imponere sin nye, vakre forlovede og tok henne med på restaurant. Han sa til kelneren:

-Skilpaddesuppen skal serveres kokende, melonen må være iskald, biffen nesten gjennomstekt og husk for all del at rødvinen skal ha romtemperatur!

-Ja vel, sa kelneren, men må jeg få spørre:

-Skal tannpirkerne være av eik, mahogni eller teak?

Ro deg i land: 

-Så fint hår du har! Skulle tro det var parykk!

-Det er parykk.

-Jaså, det skulle en ikke tro!

Min kone spurte: -Kan min mor komme ned i helgen?

Så jeg svarte: -Hvorfor det?

-Vel, hun har vært oppe på taket i to uker allerede.

En mann leide en hytte for påskeferien. Men etter to døgn gikk mannen til hytteverten og forklarte at de ikke kunne bo der lenger.

-Du skjønner at det trekker så følt nede ved gulvet, sa han, og at vi er blitt så forkjølet alle sammen!

-Men kan trekken virkelig være så ille, a? spurte verten forbauset.

-Om trekken er ille. I går kveld mistet min yngste sønn munnspillet sitt på gulvet, og der lå det og spilte "Blowing in the wind" hele natten!

To eldre gubber satt på et aldershjem i Hammerfest og pratet sammen:

-Du kan tro jeg hadde en merkelig drøm i natt, sa den ene. Jeg drømte at jeg var på sykkeltur til Trondheim.

-Jøss, sa den andre, jeg hadde også en spesiell drøm i natt. Jeg drømte at jeg lå i senga med to nydelige blondiner og hadde himmelsk hyrdestund.

-Men herregud, mann. Hvorfor vekket du meg ikke?

-Vekket deg!? Du var jo på sykkeltur til Trondheim. 

Han lå avslappet på ryggen, da damen kom inn på soverommet. 

-Hvorfor tar du ikke dressen og skoa av deg?

-Fordi jeg ikke gidder.

-Hadde du det fint på julebordet?

-Ja.

-Hvor mye har du drukket?

-Må du plage meg med så mange teite spørsmål? Ser du ikke at jeg tar meg et bad?

-Mamma. hvordan kom jeg til verden? spurte Per.

-Du kom selvfølgelig med storken, sa moren.

-Jammen, hva med pappa da?

-Han kom med storken, han også, svarte moren.

-Hva med bestemor da? spurte Per.

-Hun kom også med storken, svarte moren.

Dagen etter satt Per og skrev følgende stil på skolen:

"Etter de opplysningene som foreligger, så har det ikke vært samleie i familien min på tre generasjoner". 

Cappelen Damms, 2013.

Tussete

"Og hvordan står det til?" spurte Brumm

Tussi ristet langsomt på hodet.

"Ikke mye hvordan," sa han. "Jeg har ikke følt

meg riktig hvordan på aldri så lenge."

Er tristhet en tilstand eller et valg?
Det er mye trist i verden og i løpet av et liv, men det er også mye godt i verden og i løpet av et liv.
Tristheten er vond når det kommer brått på, men etterhvert blir man vant til den. Man blir venner med den. Den blir litt deilig og trygg, for så lenge du er litt trist så kan ikke noe annet trist overrumple deg! Trygghet i tristheten.
Man savner tristheten når den er borte, for det er den eneste trofast følelsen du har. Den som alltid kommer tilbake, den du alltid kan rope på og kose deg med. Andre følelser blir ekstremsport!
Det er bare så deilig å ligge seg under dynen og bare synes synd på seg selv, gi seg selv trøst og klage over livets vanskelige sider.
For meg er tristhet noen ganger et valg. Det er en unnskyldning. Det er en redsel for å leve og ha det bra, for så å komme tilbake til tristheten uten å velge det selv. Så lenge jeg velger tristheten, kan ikke den velge meg.

"God dag, Tussi, hvordan har du det?" spurte Brumm.

Tussi ristet på hodet sitt fra side til side.

"Jeg har det ikke i det hele tatt. Jeg har ikke hatt det på lenge."

Hva er en venn egentlig?

En venn er en som har en engels tålmodighet, en hærs styrke og halve CD-samlingen din.

Venninne: en person hvis telefonregning overskrider inntekten. 

Du trenger aldri føle at du må si "unnskyld" til meg. Det holder at du kryper for meg.

En god venninne hjelper deg å velge de beste veien gjennom livet, men en bestevenninne kjører deg dit.

Venn: en som er snill, hensynsfull, omtenksom, varm, uselvisk, omsorgsfull og høyst sannsynlig en smule sprø!

Mcfarlane, Stuart & Linda. (2007) Kjære venninne, utg. 2 2009 Hermon forlag.

Et lite brev

Hei,

Det var lenge siden. Hvordan går det?
Tenkte jeg bare skulle skrive en liten hilsen.
Denne bloggen tar jo bare helt av.
Så jeg bare setter igang,

Du vet den dårlige følelsen du får når du ikke klarer å skape kontakt med andre mennesker, du er kommet i feil selskap. Du holder avstand og føler deg som en einstøing. 
Neste gang vil jeg strekke meg ut til dem, tenker du, men du du blir aldri klar. Du finner alltid unnskyldninger for å gå inn i verden som bare tilhører deg. Du stenger prat, syn, hørsel og sanser ute og holder hodet i den andre verdenen. Der alt er rolig og ingen presser deg. Pustehullet, hodet i sanden, bare deg blant alle. Det verste er at det er bare akkurat der og da du føler deg så bra med deg selv. 

Hullet i bakken finnes ikke, verden er den du føler. Husk å leve.

Mvh,

meg.