Fjas fra en sart sjel

Andletboka, helvetes andletboka! 

Kan jeg bli saksøkt nå?!? Seriøst?

Tror jeg for sikkerhets skyld skriver det litt annerledes. 

Jeg er så forbanna lei av å være avhengig av en internettside, hadde noen fortalt farfar dette når han var ung så hadde han ikke trodd det for alt i verden. 

Problemet mitt er jo at jeg tror jeg er sosial når jeg er på 8-), jeg er jo tilgjengelig for alle.  Jeg sjekker hele dagen lang, for å se hva andre gjør, hva de skriver, hva de tenker osv. alt i håp om at det er noe som kan være til nytte for meg å vite. Jeg er redd for at noe viktig skal komme meg hus forbi og for at jeg skal være utilgjengelig for andre. Det gjør jo ikke akkurat skuffelsen mindre når jeg sjekker for 7. gang og fremdeles har jeg ingen notifications eller meldinger. Når jeg scroller nedover for å finne informasjon som kan være av nytteverdi, blir livet bare verre og verre. Venner som skifter status fra "singel" til "i et forhold"(er det en ny trend jeg ikke har fått med meg?), venner som elsker kjæresten, venner som har verdens fineste familie, venner som har verdens fineste magemuskler, venner som er på hvert eneste fjell i mils omkrets(HVER DAG???), venner som konstant blir tagget i bilder fra hele verden (samtidig som de går på skole"?"). 

Det er ikke store nytteverdien å finne. Alle disse gladnyhetene til vennene mine blir litt for mye, de gjør meg litt handlingslammet. Jeg har ikke lyst å gjøre noe lengre, alt er liksom gjort. Og alt er gjort så sinnsykt bra. Det er en blanding mellom sjalusi, sinne og sorg som dukker opp hos meg. 

Sjalusi for alt det bra de får til og alt de har, sinne for alt som jeg ikke får til og sorg for alt jeg ikke har. 

Jo mer jeg leser, jo mer føles det ut som om jeg mister meg selv. Jeg mister mine verdier, mine mål, mine drømmer, mine ønsker og mine gleder. Jeg blir slukt inn i en ball, hvor jeg begynner å tvile på mine egne tanker. Hva er mine tanker og hva er deres tanker? 

Er det verdt det? Er det verdt å få med seg 2/100 nyheter som er av nytteverdi for meg, når resten er gift for en sart sjel? 

Svaret er: yes! Neida, svaret er nei for meg!