Tussete

"Og hvordan står det til?" spurte Brumm

Tussi ristet langsomt på hodet.

"Ikke mye hvordan," sa han. "Jeg har ikke følt

meg riktig hvordan på aldri så lenge."

Er tristhet en tilstand eller et valg?
Det er mye trist i verden og i løpet av et liv, men det er også mye godt i verden og i løpet av et liv.
Tristheten er vond når det kommer brått på, men etterhvert blir man vant til den. Man blir venner med den. Den blir litt deilig og trygg, for så lenge du er litt trist så kan ikke noe annet trist overrumple deg! Trygghet i tristheten.
Man savner tristheten når den er borte, for det er den eneste trofast følelsen du har. Den som alltid kommer tilbake, den du alltid kan rope på og kose deg med. Andre følelser blir ekstremsport!
Det er bare så deilig å ligge seg under dynen og bare synes synd på seg selv, gi seg selv trøst og klage over livets vanskelige sider.
For meg er tristhet noen ganger et valg. Det er en unnskyldning. Det er en redsel for å leve og ha det bra, for så å komme tilbake til tristheten uten å velge det selv. Så lenge jeg velger tristheten, kan ikke den velge meg.

"God dag, Tussi, hvordan har du det?" spurte Brumm.

Tussi ristet på hodet sitt fra side til side.

"Jeg har det ikke i det hele tatt. Jeg har ikke hatt det på lenge."