søndag 20. oktober 2013

Oktober 2012

Et år siden jeg skrev dette;

Verden er blitt litt bedre. I fjor hadde jeg det helt jævlig, jeg prøver ennå å prosessere hva som egentlig skjedde. Annet enn at jeg grein ofte når jeg kom hjem fra jobb, i bilen på vei hjem, i sengen når jeg skulle legge meg, rett etter jeg hadde vært med noen, i sofaen mens ingen så, jeg klarte å holde meg blant folk(som oftest) men alene var det overveldende.. Jeg ville bare dø, jeg ville ikke leve, jeg ville ikke ha en fremtid. Jeg ville aldri mer bli forlatt av mine nærmeste, jeg trodde ikke jeg kunne klare det igjen. Men jeg vet nå at livet går videre på en brutal måte, hver dag blir litt etter litt bedre. Det skal sies at jeg savner han fremdeles og gruer meg til jul igjen.. Det er kjærligheten fra noen som virkelig elsket deg som er så tungt å miste. En som lyste når du kom, en som viste sine følelser, en som kalte deg for ting ingen andre sa og som virkelig brydde seg om deg når alle andre hadde dårlig tid. Eg savner sofaen din farfar, jeg savner lukten din, jeg savner kinnene og hendene dine og ikke minst latteren din og når du stor snakket om oss til andre som om ingenting annet betydde noe for deg. Ikke mange mennesker kan gi en sånn kjærlighet til andre mennesker, hvilket gjør det enda vanskeligere å skilles fra deg. Håper at du har det bra i himmelen med farmor og at vi sees igjen om ikke så lenge. Vær så snill å vent på meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar