Hei,
Det var lenge siden. Hvordan går det?
Tenkte jeg bare skulle skrive en liten hilsen.
Denne bloggen tar jo bare helt av.
Så jeg bare setter igang,
Du vet den dårlige følelsen du får når du ikke klarer å skape kontakt med andre mennesker, du er kommet i feil selskap. Du holder avstand og føler deg som en einstøing.
Neste gang vil jeg strekke meg ut til dem, tenker du, men du du blir aldri klar. Du finner alltid unnskyldninger for å gå inn i verden som bare tilhører deg. Du stenger prat, syn, hørsel og sanser ute og holder hodet i den andre verdenen. Der alt er rolig og ingen presser deg. Pustehullet, hodet i sanden, bare deg blant alle. Det verste er at det er bare akkurat der og da du føler deg så bra med deg selv.
Hullet i bakken finnes ikke, verden er den du føler. Husk å leve.
Mvh,
meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar