Egenomsorg

Egenomsorg, betegnelse på den enkeltes egen håndtering av fysisk eller psykisk funksjonssvikt eller helsemessige problemer. Omfatter både behandling av egne sykdommer, tiltak for å kompensere for funksjonssvikt og innhenting av kunnskap om når profesjonell bistand bør søkes. I en videre betydning omfatter egenomsorg også den enkeltes innsats for å fremme sin egen helse og forebygge sykdom. Store Norske Leksikon. 


For at et individ skal evne og utøve egenomsorg, har Orem satt en rekke punkter som må være ivaretatt. Livsprosesser og normal funksjon må være understøttet. Fremming av velvære, normal vekst og utvikling skal opprettholdes. Kontroll av sykdom og skader må forebygges, og det må kompenseres for funksjonssvikt. I følge Orem er dette sentrale punkter som må oppfylles for at et individ skal utøve egenomsorg. For å utøve egenomsorg er det sentralt i Orems teori at individet selv ønsker å ivareta omsorgen. Hun mener at egenomsorg ikke bør være en rutinemessig handling, men noe man gjør av hensiktsmessige beslutninger. På en slik måte blir ivaretakelsen av egen omsorg tillærte handlinger, som er med på å støtte opp om opprettholdelse av eget liv og helse (Cavanagh, 1999). Borge, Marielle (http://brage.bibsys.no/hibo/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_35794/1/Borge_Mariell.pdf)

Husk å ta vare på deg selv!