Jeg kan velge om jeg vil snakke med folk, hvem jeg vil snakke med og hvor mye jeg vil snakke med de. Jeg må ta vare på meg selv heller enn å være hyggelig og høflig hele tiden. Legge inn faste rutiner på når jeg skal mediterer og være klar på at jeg trenger tid for meg selv. Jeg trenger å få kontakt med meg selv igjen, det er min tid, mine øyeblikk, mitt liv, mine opplevelser, jeg gjør det for meg. Og de andre gjør det for seg. Det er inntrykk og øyeblikk jeg aldri vil få igjen. Jeg kan reise tilbake, men det vil aldri bli det samme. Og det vet jeg jo av erfaring. Jeg må nyte tiden, puste luften, føle stemningen, oppleve folkene og ta innover dette eventyret. Få den gule ballen til å gå rolig opp og ned, ikke suse avgårde slik at jeg bare er tilstede fysisk men ikke mentalt. Hva er målet mitt med denne reisen? Det er jo tross alt ikke å bli kjent med alle mulige folk, men å ha det kjekt og oppleve ting. De andre gjør nok det samme for sin del. Noen får energi av å være med andre, andre blir tappet for energi da. Jeg trenger å samle energi hver dag. Jeg må ta vare på meg selv, ingen andre vet akkurat hvordan det er å være meg og hva som er best for meg utenom meg selv. Jeg må kjenne når nok er nok, og når tiden er inne for å samle krefter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar