Den mørke skyen er blitt helt svart og har tatt over hver eneste celle jeg har i kroppen, jeg er bare så indelig lei. Mest av alt er jeg lei av meg selv, jeg er så utrolig patetisk og teit. Jeg har jo det egentlig bra, jeg har jo mat, tak over hodet, familie, jobb og muligheter. Tenk på de som ikke har noe, det er så utrolig urettferdig at noen skal ha det så vondt også sitter vi i lille Norge og syter. Vi har ikke lov å syte i Norge, helst ikke. Vi gjør det likevel hele tiden, vi bare må. Selvom vi har alle de ytre behovene i balanse, så finnes det noe i det indre som også må være i balanse. Folk tar faktisk selvmord og skader seg selv fordi ting er så jævlig innvendig. Mange har mat, tak over hodet, familie, venner osv.
Hørte vi etter på deres klage?
Jeg er ikke på randen av selvmordsstupet, jeg vet jo at ting blir bedre. Kanskje snart!?
Jeg blir bare så indelig forbanna av folk, hvorfor i helvette skal vi har dårlig samvittighet for å klage?
Vet jo at folk klager for alt mulig, ikke all klaging er "bra" klaging. Slik jeg ser det, så klager folk når de føler seg ille. Kanskje ligger det vonde ting til gunne for klagene, men det er lettere å klage for de tilsynelatende åpenbare tingene enn de tingene som virkelig trigger de vonde tankene og følelsene i deg. Hvis vi bare kunne vært mer åpne mot hverandre ville ting blitt lettere, men vi skal helst ikke begi oss ut på det dype indre og egentlige deg. Vi liker å holde oss på overflaten (der alt er trygt) og da må vi forholde oss til "grunnløs" klaging. Fuuuck.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar