uten noen

Det er veldig mye som har skjedd i det siste, både i Norge og med meg selv.
Planene som har blitt lagt for dette nye året ble kanskje ikke helt som de skulle.
Først var jeg klar for å flytte, så var jeg ikke det, plutselig hadde jeg ikke skoleplass, så er noen syk, så ble det forvirring rundt studievalg, nye jobbmuligheter, nye følelser....
Alt i alt, jeg tror egentlig ikke jeg er klar for å begynne på skole. Ting er ikke på plass, men det begynner å gå opp for meg hva som egentlig er problemet.
Det er vanskelig å skrive om, det er vanskelig å tenke på, det er vanskelig å snakke om for jeg vet at det er splitter pine. Jeg vil ikke være gal heller.
Jeg vil ikke tilbake til den intense redselen som har vært og som ligger skjult i overflaten. Den kaster seg inn når jeg minst venter det, på de minst åpenbare stedene. Jeg klarer ikke takle redselen alene, jeg vil ikke være alene. Jeg hater å være alene.