I know that we gon' be alright

 

Det siste halve året har vært langt og ganske vanskelig.
Jeg har hatt litt kjærlighetssorg, en av mine nærmeste døde etter en lang tid med mye vondt og jeg har hatt mye angst i forhold til fortid og fremtid. Livsgnist og livsnytelse har jeg sett langt etter.

Endeeeelig føler jeg at ting løsner langt inne i krokene av kroppen. De siste nettene har jeg lagt meg i sengen og tenkt at jeg faktisk har det bra akkurat nå. Det har vært utrolig deilig å merke at jeg ikke lengter etter noen eller noe. At jeg må faktisk være glad for dem jeg har i livet og ikke sørge over dem jeg ikke har. Det gjør vondt å skrive dette fordi det føles som om jeg svikter noen, men jeg må tenke sånn for å føle meg bedre.
Det er alltid skummelt å føle seg ovenpå også (karma's a bitch), men jeg føler noen kameler er over og at ting kommer til å bli bedre. Utfordringen nå er å holde seg unna negativ energi, ikke holde seg selv nede og heller si mer ja. Ikke påføre seg vonde tanker, for jeg vet jo hva som er bra for meg og hva som er mindre bra.
En ting er hvertfall sikkert, jeg har kommet nærmere meg selv og kjenner meg selv litt bedre nå.
Jeg har faktisk livets rett og jeg lever bare en gang.