-Jeg sover sjeldent alene. Klarer ikke og vil ikke sove alene.
-Jeg dagdrømmer alltid om personer i filmer, nyheter, bloggere, kjendiser, tv-stjerner og aller helst reality-kjendiser. Hvordan jeg kan hjelpe dem og hvordan deres situasjon kunne blitt best mulig. Hvis jeg ser noe som inspirerer meg klarer jeg ikke legge det fra meg, jeg lager store prosjekter og løsninger for hvordan ting kunne blitt mye bedre. Når jeg har tenkt ut alt og "diskutert" (må nemlig alltid på et debattprogram og forklare meg for motstanderne) så er jeg helt utslitt i hodet. Jeg har en utrolig fantasi.
-Det er veldig viktig for meg å utrette noe her på jorden, det høres kanskje rart ut, fordi jeg føler at hvert menneske har en egen betydning for at verden er som den er. Jeg bryr meg om meningen med livet og det er så mye jeg vil gjøre. Det brenner liksom en ild inni meg som vil hjelpe eller gjøre noe, derfor hater jeg at jeg er sjenert og tilbakeholden fordi det stopper meg og jeg føle at folk misforstår meg. De ser meg kanskje som likegyldig og uvennlig, og det synes jeg er helt forferdelig.
-Når jeg var yngre var jeg veldig redd for å dø. Når jeg gikk i 7.-8.klasse gikk jeg til en slags terapaut, jeg gikk der en gang i uken. Jeg var veldig redd for ting jeg ikke kunne fatte, de orginale spørsmålene;
1. Hvor var jeg før jeg ble født?
2. Hvor stort er verdensrommet?
3. Hva skjer med meg når jeg dør?
4. Er jeg alene da?
Noen ganger ble det veldig mye for en 12 åring, jeg gråt og spydde. Bokstavelig talt.
Ting ble bedre. Jeg forstod at jeg ikke var alene om slike spørsmål og jeg kom til ro med at jeg aldri ville bli helt alene.
-Jeg er veldig plaget med treg mage. Måtte bare lette litt på stemningen, men det er fakta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar